Ett skritt frem og to tilbake
Bivirkningene av en spiseforstyrrelse er mange.
Nedsatt immunforsvar er èn av dem..
Jeg er nå på min andre runde med influensa på noen få uker, strengt tatt har jeg sjanglet i snart 3 uker sammenhengende..
Hvorvidt feberen er ute av kroppen eller ei kan jeg aldri vite, ettersom jeg alltid fryser uansett.
Lungebetennelse virker skremmende nærme ettersom kroppen ikke klarer kurere hosten.
Apetitten ble borte sist uke da jeg var hos kjæresten.
1/2 rundstykke til frokost og kvalmen kastet seg over meg…
1 yoghurt til lunsj og middagen orket jeg ikke.
Jeg lå på sofaen hans mens jeg ergret meg over den dårlige timingen kroppen hadde med å bli syk…
Influensan blir sakte, men sikkert bedre, mens apetitten uteblir..
Det begynner å gå opp for meg at kvalmen ved matinntak ikke skyldes influensa..
Enda en bivirkning av livsstilen min har entret kroppen.
Magen er vant til å sultes, små porsjoner med yoghurt eller smoothies i løpet av dagen og kanskje en suppe til middag…
Magen er rett og slett ikke vant til mat lenger, så når jeg endelig spiser kommer det som et sjokk på kroppen..
Den deilige isolerte tilværelsen langt fra matbutikken har satt sine spor..
Bulimien holdes i sjakk, ingen overspising eller matorgier.. Full diett..
Bulimi er i ferd med å videreutvikle seg til Anorexi…
Jeg lever på smoothie, snus og pepsi max..
Det skremmende med det hele er at jeg ikke merker at kostholdet snevrer seg inn for hver dag som går..
Plutselig går det opp for meg at en kostholdsliste på 20 er blitt snevret ned til 8 ting jeg kan spise..
På veien mot å bli frisk føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å ta ett skritt frem, så to tilbake.
