Min Absurde Verden

Da har jeg fått plantet begge beina på norsk jord igjen etter en helg i London.
Jeg har brukt uker på å grue meg.
Hva skal jeg spise ?
Er maten ferdig bestilt, kan jeg velge selv, er det farlig mat ?
Blir det mye alkohol, hvordan alkohol ?
Hvor mye kommer jeg til å overspise og hvor mye vil jeg få bevege meg for å forbrenne alt dette ?

Jeg gruet meg veldig, men turen ble fantastisk..
For første gang på lenge drakk jeg alkohol uten å kvie meg for kaloriene..
For første gang spiste jeg på restaurant uten at tårene presset seg på, og jeg kan ikke huske sist jeg spiste både forrett og dessert…
Det var himmelsk !

Jeg dristet meg til og med til å kjøpe meg mat på McDonalds da vi ventet på flyet hjem igjen..
En liten burger + en liten pommesfrites.. Jeg spiste ikke opp alt, men bare det at jeg spiste NOE av det, føltes fantastisk..
Og absolutt alt jeg puttet i meg, ble værende i kroppen.. Ingen kompensering og allikevel svært lite angst.

Jeg var redd for at bulimien skulle ødelegge reisen våres, men den tok seg en liten pause og lot meg nyte livet i hele 3 dager..
Bulimien tittet frem i ny og ne for å minne meg på at jeg innen søndag ville se ut som en flodhest, men jeg klarte å overse den..
Jeg pyntet meg med løstsittende topper, sånn at ikke alle «valkene» og den mette sprettmagen skulle gi meg et panikk anfall.

Kjæresten var på plass og med gjevne mellomrom minte han meg på hvor bra jeg så ut i hans øyne.
Med en bollemage og en metthetsfølelse som ellers ville tatt livet av meg, følte jeg meg faktisk Okei..

Vel hjemme der i mot, vil jeg nå ha noen uker med diett og trening… Men det er absolutt verdt det..
Det å kunne føle seg helt normal i 3 dager, det å kunne spise og kose meg med andre på restaurant og å kunne kose meg med noen øl –
det er absolutt verdt de dagene jeg har i vente nå..

Livet føles herlig, for i nøyaktig 3 dager levde jeg livet på lik linje med andre – jeg var normal ^_^