Noen mennesker skulle fått seg en real runde med et balltre, mens andre skulle fått seg en ukes tid utelåst fra huset ute i kulden.. Hva visse mennesker tillater seg å gjøre mot dyr slutter aldri å sjokkere og provosere meg langt inn i margen..

Før jeg fortsetter vil jeg bare si at jeg er lysende klar over ironien i innledningen min, ironien i at jeg ønsker samme lidelse for visse folk – som jeg selv dømmer de så sterkt for å ha gjort… Men JA jeg føler faktisk at man noen ganger fortjener å føle på sin egen kropp det man har påført andre, så kanskje man faktisk innser hva slags faenskap man bedriver…

Nå som dette er avklart – la meg fortsette..

Søndag for 1 uke siden fikk jeg en sms av samboeren min, det satt en kattunge på verandaen som vår voksne katt (Morris) hadde tatt følge med hjem den formiddagen… Da kvelden kom ble samboeren min usikker på hva han skulle gjøre ettersom den lille kattungen fremdeles var i hagen vår og kulden har begynt å trå til.. Vi ble enige om at han skulle fange kattungen og ta den inn for natten, så skulle jeg gå runden i nabolaget da jeg kom hjem  neste morgen for å lokalisere eventuelle eiere…

Det som møtte meg da jeg kom hjem var en livredd, undervektig og veldig ung kattunge.. Magen stod som en sperreballong, mens alt av knokler stakk ut.. Med andre ord: kattungen så ut som et høygravid beinskrangel, i en alder av max 12 uker..

Jeg visste at ingen eier ville melde seg, men jeg tok allikevel runden rundt til naboer og spurte.. Ingen visste hvor katten kom fra, men de hadde observert den i nabolaget i flere dager.. Hvorfor ingen andre hadde brydd seg med den lille, det kunne jeg ikke fatte og jeg tenkte i mitt stille sinn at de som ser, men ikke bryr seg, de er like ille som de som gjør urett…

Jeg trampet hjem igjen og tok den lille fisen med til dyrlegen.. 8 uker gammel var den, en liten gutt så full av orm at han snart ville dødd av underernæring.. Jeg priset meg lykkelig for at min gamle hannkatt, som egentlig skyr andre katter som pesten, hadde hatt vett nok til å la den lille bli med han hjem..

De første dagene i hus brukte den lille på å gjemme seg for mennesker, mens han desperat forsøkte å søke kontakt med Morris og hunden vår Kira.. Så jeg smurte meg med tålmodighet mens jeg så tryggheten til lille Pus vokse da han fant nærhet hos våre dyr.. Tryggheten til oss mennesker kunne komme senere…

Nå etter 1 uke har vi fått en kosette, leken og ganske trygg liten pus som nyter livet som husets midtpunkt for både 2- og 4-beinte.. Og vi er lykkelige for at vi tok oss «bryet» med å bry oss, selv om vi risikerte å være så frekke å ta inn noen andres katt.. Medisinene hans fungerer godt og bollemagen avtar for hver dag som går :)

Grunnen til at jeg deler dette med dere er for å oppfordre fler til å bry seg om dyrene rundt oss, ikke bare de vi eier selv.. For det er ikke alle som har en eier som deg eller meg.. Det er tross alt bedre å bry seg èn gang for mye enn for lite. Ta litt ansvar når ingen andre gjør det !