Min Absurde Verden

Etter at jeg og kjæresten flyttet sammen for under 2mnd siden har uflaksen min skutt i været.. Hvis det finnes noe som heter Goofy-syndrom så har jeg fått det..

Vi prøver å lære hunden vår at kjøkkenet er en forbudt sone.. Så ettersom hun ikke reagerte på å bli fjernet fra kjøkkenet hundre ganger, satte vi opp en sperre for henne… Denne sperren var en kost som lå på tvers i døråpningen i ca knehøyde..

Så etter at alle esker var kommet i hus, pakket jeg ut mens kjæresten var på jobb… Hele dagen hoppet jeg over sperren mens jeg bar ting på plass.. Hele dagen tenkte jeg for meg selv at jeg måtte fjerne den kosten, ellers kom jeg til å snuble i den. Men jeg «skulle bare» bære en siste ting på plass før jeg skulle ha meg en pause, så jeg tenkte å vente med å fjerne den.. Denne avgjørelsen tok nesten livet av meg..

Den siste tingen jeg «bare skulle ha ut av kjøkkenet» var en sparegris. En STOR sparegris som så klart var laget av porselen.. Før jeg fikk summet meg lå jeg i velkjent supermann stil, bare godt klistret til gulvet i stede for i luften…. Kneet verket og jeg lå en liten stund mens jeg prøvde å få igjen pusten som hadde blitt slått ut av meg. Plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde hatt noe knuselig i hånden.. Jeg tittet bort på armen som lå utstrekt over hodet mitt og så sparegrisen i tusen biter og armen som skiftet farge, den ble rød.. Blodet silte ut av meg som en vannkran med lekk… Porselenet hadde skåret håndleddet mitt like ved hovedpulsåren..

I panikken jublet jeg av glede da jeg så at porselenet hadde bommet på tatoveringen min med bare noen millimeter på to steder.. Det er jo tross alt i kriser at man innser hva som er viktigst her i livet.. «Jeg blør, men tatoveringen klarte seg. TAKK GUD !» .

Jeg fikk ringt en venninne og hun kastet seg i bilen og fikk meg på legevakten.. Jeg slapp unna med noen sting og et stygt arr..

Bare noen få uker senere (denne uken) tok tlf min kvelden, noe som kan være farlig når samboeren din er på reisejobb en hel uke.. Og ihvertfall når jeg måtte en ny runde på legevakten..

Etter litt lek med hunden i hagen, ble jeg plutselig svimmel og kvalm… Kroppen kokte og svetten dampet nærmest av meg.. Jeg fortet meg inn på kjøkkenet for å drikke litt vann, men kom ikke lenger enn innenfor dørterskelen før jeg måtte legge meg ned og kle av meg til undertøyet.. Dermed var det bare å røske til seg vaskebøtta på kjøkkenet og la kroppen sende frokosten i retur..

Jeg klarte ikke reise meg opp, så jeg måtte krabbe inn på badet og komme meg på do.. I det jeg fikk krøpet kroppen opp på do og satt vaskebøtta foran meg mistet jeg synet, dermed bevisstheten.. Jeg våknet av at jeg hang med hodet mellom knærne og bøtta dunket meg i hodet før den veltet. Jeg hadde spasmer.. Jeg satte meg opp og lente hodet mot veggen, så forsvant synet mitt igjen og jeg begynte plutselig å drømme.. Jeg hadde svimt av enda en gang.. Jeg våknet av at det rykket i doen og dolokket sklei.. Jeg hadde spasmer igjen, men synet var heldigvis tilbake.. Jeg forsøkte å strekke meg mot vasken for å drikke litt, men hendene skalv så fælt at alt vannet rant nedover beina mine.. Så ble jeg borte igjen og våknet med hodet dinglende mellom knærne…

Jeg fikk stablet meg på beina igjen og sjanglet ut på stuen hvor jeg fikk tak i ei venninne på Facebook. Hun hoppet i bilen og fikk meg til legevakten. «Blodtrykksfall og dehydrering» var diagnosen og jeg ble sendt hjem uten tydelige feil eller mangler… Men jeg går med en konstant frykt for at det skal skje igjen..

Dette er virkelig det værste jeg noen gang har opplevd, og jeg fikk ut fingeren og skaffet meg en ny mobil.. Denne siste hendelsen har satt sitt støkk i meg og viser hvor farlig det kan være å klusse med mat og drikke under varme sommerdager.. Neste gang er jeg kanskje ikke så heldig at jeg svimer av på et trygt sted..

Venninnene mine sender meldinger hver dag og lurer på om de skal kjøre meg til legevakten og om jeg har «klippekortet» lett tilgjengelig, for stamkunder må jo få rabatter..

Ta vare på dere selv i varmen..