Min Absurde Verden

De siste månedene har bare flydd forbi.

Vanligvis syns jeg mørketiden glir forbi som sirup på murstein (Les: saaakte), men i år rakk jeg nesten ikke blunke før solen atter en gang blendet meg.

Det har skjedd så utrolig mye, men allikevel så lite verdt å skrive om.

På matfronten er bulimien nær et hysterisk sammenbrudd, den river og sliter meg i håret og freser så fråden spruter.
Jeg er 3 uker inn i «normal dietten» min og vekten min holder seg stabil.
Bulimiens løgner begynner å bli avslørt, jeg blir ikke feit av å spise brød til frokost.
Flesket svulmer ikke opp fordi jeg spiser vanlig middag fremfor yoghurt..
Buksene sitter fremdeles som de skal, selv om jeg har vært så gæren å spise slik som «vanlige» folk.. Men i speilet ser jeg fremdeles hvalrossen som vagger rundt på badet, alt for stor for å tørre å gå på vekten.. Jeg veier meg kun hos behandleren min, for der er jeg ikke alene med bulimiens stemmer.

På kjærestenfronten vanker det hus.. Forhåpentligvis, bare man finner et innenfor riktig pris til beboelig standar.. Så tiden i ensomheten her i ødemarken nærmer seg slutten.
Det har vært tøffe 8 mnd her ute, men til tross for fortvilelsen så hadde jeg godt av det.

Om ikke så lenge reiser jeg til Oslo for å motta fagbrevet jeg jobbet så hardt for, fagbrevet som jeg stolt kan henge opp på veggen med «Meget Godt Bestått».
Drømmen om å bli årets lærling lurer bak i tankene, men håpet tørr jeg ikke pakke frem.
Det var mange dyktige lærlinger oppe til fagprøven i fjor, og aldri om jeg er i nærheten av deres standard – hvis jeg skal tro på det selvtillitten min sier..

Det å se at bloggen lå på topp 20, til tross for fraværet mitt er rørede.

Jeg håper dere alle begynner å våkne til liv igjen nå som soler begynner å varme, og jeg håper at mørketiden ikke har tært på dere så alt for mye ^_^

Vi snakkes snart igjen !