Fare: Tante på ferde
Det kan være vanskelig å være tante når man har Bulimi, jeg prøver så godt jeg kan å være et godt forbilde for de 3 tantebarna jeg har.
Før var jeg sunne-tante som trente og spiste riktig og aldri røkte.
Jeg tok med barna på Disney on ice, kino, walking with dinosaurs og alt jeg kunne. Vi koste oss med god mat og tante-snop.
Tante bakte masse kaker og var morsom.
Så ble jeg tante som røkte i smug, røyken hjalp mot matkick, men barna så det aldri. Nå er jeg tante som snuser. Mens jeg sitter med snusleppa må jeg forklare barna at dette er usunt og et dumt valg tante tok, men hun skal slutte. Snusen demper apetitten på lik linje med røyken, men snusen skader ikke de rundt meg.
Jeg er deprimert, apatisk, gretten og tiltaksløs i perioder. Da kan jeg ikke være med tantebarna. Selv om jeg nå bare bor 15 minutter unna, ser de meg nesten like lite som da jeg bodde 4 timer unna.
Vi sluttet brått å reise steder, aldri kino og popcorn. Det ligger aldri spennende gaver fra tante under juletreet lenger. Før var det billetter til diverse show, med løfter om opplevlser, snop og burger king, nå er det aldri ekstra snop og god mat.
Mat rundt barna er krevende. Nå har jeg hatt de 2 minste her i to dager og tante er et usedvanlig dårlig forbilde når det kommer til mat.
Heldigvis er det skole og barnehage. Jeg står opp og har frokosten klar før jeg vekker dem, tante spiser ikke frokost sammen med dem – tante spiser ikke i hele tatt før barna kommer hjem. Deretter kan jeg presse meg til å spise middag sammen med dem.
Minstemann ønsker å dele ostepoppen med meg, hu mellomste ønsker å spise pizza til middag, men tante spiser ikke sånn.. Det ble havregrøt til middag noe som er «veldig farlig» , men unger kan ikke leve på grønnsakssuppe, så jeg tvinger det i meg.
Tante blir tynnere og tynnere og plutselig har hun lagt på seg flere kilo igjen. 5-åringen ser på meg med undrende blikk og spør hvorfor jeg nå har så «tjukk mage». To uker senere spør hun meg hvorfor jeg «ikke har så tjukk mage lenger, man kan jo se skjelettet. Det er rart».
