Min Absurde Verden

Helt vanlig ulogisk logikk

Stikkord: tourette

Frykt er bra, men i passe store porsjoner

Kategori: Tourette, ADD og Bulimi | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 2. oktober , 2014

I dag tenkte jeg å skrive om noe jeg  har skammet meg over.. Til tross for åpenheten og innsikten i mitt eget sykdomsbilde så har jeg slitt veldig med å takle og akseptere denne siden av meg selv og jeg sliter fremdeles til tider.. Det er fordi det er så vanskelig for andre å forstå, man blir ofte latterliggjort og sett ned på.. Man ser til og med ned på seg selv.. Jeg snakker om angst.

Ofte får man følgeslidelser med tourette syndrom og ADD/ADHD, og dette er ofte angst og depresjon. Etter hva jeg har lært er jenter mest utsatt for dette og jeg er tydeligvis en av dem..

Grunnen til at jeg har følt så mye skam er fordi min angst trigges av harmløse ting.. Jeg har blandt annet stor vegring for å snakke i telefon.. Bare tanken på å ringe noen starter en prosess i kroppen min hvor hjertet slår fortere, halsen strammes, hendene skjelver og stemmen svikter.. Dette skjer også når jeg skal ringe venner og familie, men værst er det når jeg skal ringe offentlige sektorer.. Jeg ligger heller dødssyk hjemme i flere dager enn å ringe legen min. Mobiltelefonen føles for meg som et påtvunget bryderi og jeg har den sjeldent med meg med mindre jeg må..

Tidligere saksbehandler i NAV har latt meg kommunisere via Mail fremfor telefon, for det å skrive er lettere enn å snakke. Da har jeg ikke noe press på meg til å svare med en gang, jeg kan ta meg tid til å formulerer setningene mine og å tyde spørsmålene jeg besvarer.. Det å snakke ansikt til ansikt klarer jeg fint, men så fort jeg må snakke via den hersens duppeditten slår angsten til…

Jeg har kommet frem til at dette må bunne i konsentrasjonsproblemene mine.. Jeg distraheres lett og mister tråden, jeg sliter med å forstå spørsmål og å besvare dem kort og konkret.. Jeg klarer ikke skille mellom nødvendig og unødvendig informasjon, så med andre ord: det å fatte meg i korthet er ikke min sterkeste side..

Når man snakker i telefon så ser man ikke den man snakker med og jeg mister derfor muligheten til å tyde den jeg snakker til.. Jeg bruker ofte andres kroppsspråk til å tyde om jeg kommuniserer riktig eller om jeg er på villspor, dette kan jeg ikke via telefon..

Jeg har også i mange år slitt med å ta offentlig transport.. I 9.klasse måtte mamma begynne å kjøre meg til skolen ettersom jeg ikke taklet å ta toget.. De dagene mamma ikke kunne kjøre ble jeg ofte «syk» og ble hjemme fra skolen.. Men jeg trente meg opp selv, jeg begynte med å bare gå til togstasjonen og se togene komme og gå.. Deretter begynte jeg å ta toget en stasjon og så hjem igjen..

Nå i en alder av snart 25 klarer jeg å ta tog og buss, men det er fremdeles vanskelig.. Det krever nøye planlegging. Jeg må ha med meg en lapp med hvem buss/tog jeg skal ta, når det går og når det er fremme.. Jeg møter alltid opp i ekstremt god tid, jeg vil heller vente i 1 time enn 10 minutter..

Hvis jeg på en mandag planlegger å ta toget et sted neste fredag, så bruker jeg hver dag på å grue meg. Jeg går over detaljene for reisen hver dag og forbereder meg mentalt på hva jeg skal gjøre og hvordan.. Dette er utrolig slitsomt og krever mye energi og konsentrasjon.. Og ingen andre enn meg forstår hvorfor, «det er jo bare» sier de, men det er ikke «bare» for min del..

Dette bunner nok i touretten min og at mange med tourette har et ekstremt behov for forutsigbarhet i hverdagen, uforutsigbare hendelser skaper angst og stress.. Noe som i seg selv trigger tics og skaper angst i sosiale settinger fordi man skiller seg ut..

Jeg beskriver ofte angst som et sinnsforvirret overlevelsesinnstinkt, for frykt er bra, men i passe porsjoner.. Det er faktisk frykten som har holdt forfedrene våres i livet, frykten som fortalte dem at flukt var beste løsning.. Men min frykt trigger flukt-innstinktet mitt litt for ofte..

Det er ikke lett å leve med angst og det handler ikke om at man er svak, selv om det kanskje føles sånn.. Jeg er alt annet enn svak og hvis folk visste hvor mye det kreves av en person for å takle angsten sin, hvor mye det kreves for å jobbe med den, så hadde dem tenkt seg om 2 ganger før dem dømte deg.. Da hadde du tenkt deg om 2 ganger du også før du dømte deg selv..

Annonser

Hei igjen :)

Kategori: Andre hjernedøde temaer, Tourette, ADD og Bulimi | 0 kommentarer » - Publiser mandag 5. mai , 2014

Beklager at det går så lenge mellom hvert innlegg, men nå om dagen er det mye som skjer og tiden strekker ikke til.
Dyrene og jeg er nå kommet godt til rette i vårt nye hus med kjæresten :)

Jeg klør i fingrene etter å få komme i gang med oppussningen, men lommeboken strekker ikke til (enda).
Så enn så lenge bor vi i en tidsmaskin som har tatt oss tilbake til 1965.
Strietapeter, blomsterfliser og fargerike rom med (u)matchende gulvbelegg..

Eskene står lett spredt rund omkring og rommene føles tomme.
Til tross for at vi begge hadde fult møblerte leiligheter sliter vi med å fylle et så stort hus.

Fruen i huset river seg i håret fordi hun ikke har bokhyller nok til dill dallet sitt, mens gubben slår i bordet og freser at vi er alt for unge til å ha et «oldies hjem» hjem nips på hundre hyller.
Samboerskapets diskusjoner har nå hentet oss inn, men heldigvis er vi enige om det viktige: romløsninger, farger og hvilke gulv vi vil ha.

Utpakkingen går litt saktere enn håpet, dvalen er i ferd med å hente meg inn.
Når mye skjer rundt meg, tropper Fru tourette opp og drar i nødbremsen og jeg kan ikke gjøre annet enn å lystre.
Søvnig labber jeg rundt i huset mens kjæresten er på jobb… Jeg skal egentlig pakke ut alle eskene, men når man må sove 11 – 14 timer hver natt er det mye som må vente. Hunden skal luftes, gulv skal vaskes, mat skal lages.. Tiden strekker rett og slett ikke alltid til når søvn er en så stor del av livet ditt..
Bekymringen nå er at dvalen skal trå helt til, da blir 11 timers søvn til så mye som 20 og det har jeg rett og slett ikke tid til nå :-P

Om ikke så lenge skal jeg til min siste samtale med behandler for bulimi og fremgangen har vært så god at jeg kan avslutte behandlingen under den avtalen at jeg tar kontakt igjen så fort jeg merker at mat blir vanskeligere.. Jeg har også fått lov å begynne å trene igjen og jeg gleder meg som et lite barn..
Noen kilo har begynt å legge seg rundt midjen og ettersom jeg ikke lenger er undervektig (men nå faktisk har et par kg til gode) har jeg fått lov å prøve å ta av meg disse få kiloene på egenhånd, på en sunn måte..
Min store «eksamen» blir å se selv når jeg har gått ned nok og dermed trappe ned trening og tilpasse kostoldet mitt selv igjen..
Dette er både spennende og utrolig skummelt på en og samme gang.. Sist jeg slanket meg klarte jeg ikke stoppe, selv ikke når håret begynte å falle av, når sår sluttet og gro, selv ikke når alle buksene hang som striesekker..
Men denne gangen skal jeg klare det ^_^

Annonser

Jeg som egentlig er ei aktiv friluftsjente, er blitt en møkette eremitt.

Kategori: Tourette, ADD og Bulimi | 3 kommentarer » - Publiser søndag 24. november , 2013

Det er visse sider av livet mitt jeg har skrevet pent lite – eller ingenting om.
Sider som jeg forsøker å skjule for alle rundt meg, men når man har valgt å skrive en blogg helt åpent og ærlig, for informasjon til andre, så kan man ikke unngå disse sidene… Og det ønsker jeg heller ikke, men dette er temaer som er litt skambelagt, både av oss selv og samfunnet rundt oss.. Så når og hvordan jeg skulle skrive om dette var jeg usikker på.

Slik som mange andre har jeg noen tillegsdiagnoser som følger både Tourette og ADD.
Jeg liker livet med Tourette og ADD. Jeg ser mine positive sider og ville ikke vært foruten, men det har sine negative sider også – baksiden av medaljen..

Jeg har Angst i form av sosialangst med panikklidelse og Agorafobi (frykt for å forlate hjemmet) + Depresjon… Nå kan man si at mitt tilfelle er nokså Moderat, men slik har det ikke alltid vært og det kommer perioder hvor det går fra Moderat til Mye..

I dag tenkte jeg å skrive om Depresjonen min.
Nå er jeg i en depresiv periode, med dette følger apati (følelse av tomhet eller mangel av følelser) og tiltaksløshet… Bare tanken på å rydde, vaske, dusje. gå tur, handle, kle på meg og lignende føleles utmattende.. Håret står som en bust i strikken og sminken er ikke blitt rørt på nærmest 2 uker.. Hva er vel vitsen ?
Det å bo så isolert som jeg gjør tærer på psyken.

Jeg svinger fra å føle meg trist, hjelpesløs og ensom, til å føle absolutt ingenting, jeg blir helt tom..
Jeg skyver venner og familie bort fra meg, bryter kontakten, gir ingen lyd fra meg.. Jeg ønsker å være alene.. Det samme gjør jeg med kjæresten.. Bakerst i hodet lurer en liten tanke om at jeg ikke er forelsket i han lenger, at jeg vil ha det bedre om jeg gjør det slutt med han for å kunne være alene..
Jeg føler meg ubrukelig og verdiløs…
Jeg avlyser alle avtaler eller avslår alle inbydelser, jeg orker ikke, makter ikke – vil ikke..

Intimitet med kjæresten er ikke-eksisterende i slike perioder, jeg takler ikke nærhet, er ikke bra nok for det.. Jeg vil være for meg selv..
Når han tuller eller kiler meg, freser sinnet i kroppen.. Slike ting som vanligvis får meg til å fnise som en nyforelsket skolejente. For jeg forguder han egentlig, men ikke akkurat nå…

Leiligheten ser ut som en katastrofe, oppvaksen hoper seg opp og klesvasken går snart av seg selv. Jeg makter ikke..

Personlig hygiene blir plutselig et ork, jeg dusjer kun hvis jeg skal ut av huset eller hvis kjæresten kommer på besøk.. Pysjen er blitt et hverdagsatrekk.

I periodene med depresjon søker jeg på nett for å finne nye hjem til dyrene mine (som jeg elsker over alt på jord).. Fordi disse stakkars dyrene kan umulig ha det godt hos en så ubrukelig person som meg..? Jeg må jo være verdens værste person som holder dem her, når de kan få det så mye bedre hos noen andre…
Dette er en altoppslukende følelse og det samme gjelder venner, kjæreste og familie – de har det da mye bedre uten meg..

Jeg som egentlig er ei aktiv friluftsjente som elsker sosialisering, er blitt en møkette eremitt som skyr kontakt med andre.

Jeg kan sitte å stirre på pcskjermen uten å egentlig se på noe som helst, sekunder går, minuttene går, timene går.. Plutselig går det opp for meg at jeg har nistirret på facebook i 4 timer uten å så mye som scrolle en gang.. Bare venter, titter, sturer….

Alt utsettes til siste sekund, for jeg orker ikke gjør noe «akkurat nå»… Jeg skal ut å reise om noen få dager.. Pakkelisten er skrevet, men klærne ligger fremdels til vask – i grunn har jeg ikke en gang orket å bestemme meg for hvilke klær jeg skal ha med.. Men det spiller ingen rolle, alle klærne er skitne uansett, så hva enn jeg velger å pakke med, så må det vaskes først..

Men jeg orker ikke, ikke akkurat nå..

Annonser

Søvnløs og latter, med George Carlin ! :-D

Kategori: Tourette, ADD og Bulimi | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 19. november , 2013

Da sitter man her klar for nok en søvløs natt og da kan man ikke annet enn  å gjøre det beste ut av det :-)
Jeg har slått ut sovesofaen i stua mi, pakket meg inn i dyna og gjort klar nattens underholdning: Stand up med Geroge Carlin ! ^_^

Om du ikke har sett på han før, anbefales det på det sterkeste !
Når jeg har perioder med touretten som gir lite til ingen søvn, da er George Carlin min trøst.
Hvis man først er våken kan man like så godt ha det litt gøy :-D

 

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Min Absurde Verden" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.