På torsdag kommer endelig dagen jeg har ventet på i 5 uker… Ikke bare jeg, samboeren har også ventet i spenning… Jeg har gledet meg, han gruer seg :p

På torsdag skal Kira til dyrlegen og få bekreftet/avkreftet om hun bærer på et kull med valper.

Dette var overhode ikke planlagt fra vår side, men om hun er drektig vil valpene bli ønsket velkommen til familien med åpne armer :)

Kira er en fantastisk hund med herlig lynne, og hun kommer til å bli en god mor.

For 6 uker siden skulle jeg egentlig hjem til familien for å ha siste samtale med behandleren min, noe som hadde passet perfekt ift løpetiden til Kira. Da ville vi vært ferdig på Sørlandet noen dager før løpetiden hennes og vi kunne reist hjem uten bekymring.. Men så måtte behandleren min utsette samtalen 1 uke og jeg måtte derfor reise med Kira akkurat den dagen hun sluttet å blø.. Dermed måtte man gå på vakt hele uken jeg var hjemme, for mamma og samboeren har 3 hunder, hvorav 1 hannhund..

Samboeren til mamma er vant med å ha Kira på besøk, hun og de andre hundene er alltid med han ut om morgenen når han skal stelle med gårdsdyrene.. Og det var akkurat denne rutinen som førte til mistanke om valper…

Tidlig en morgen stod han opp, gjorde seg klar og tok med alle hundene ut.. Før han fikk summet seg og kom på at Kira var parringsklar, så hadde Kira og frieren hennes løpt til skogs.. Vi ropte og lette, men de var ingen steder å se. Etter en drøy time kom de pesende hjem igjen, med et mildt sagt fornøyd uttrykk i ansiktene..

Deretter var det bare for oss å vente.. Og nå er ventingen snart over :D

Min slanke, hyperaktive hund har blitt en lubben latsabb, pattene strutter og det er egentlig ingen tvil..

Valpene blir nok nydelige, de blir en såkalt «eventyrblanding» eller «gatemix» som andre kaller det.

Kira er blanding av schæfer, boxer, bordercollie og labrador.. Mens far er blanding av jackrussel, pomeranien, shitzu og en annen liten rase vi ikke vet…

Jeg gleder meg !

Men jeg er allikevel redd… Jeg har ingen erfaring med å få valper, så nå skal det forberedes og studeres.. :D

Det er lørdagskveld og jeg har okkupert sofaen i den alt for velkjente ,vannrette stillingen.
Jeg tar en pause fra dataen for å løpe noen runder rundt i huset  med hunden min.

Gulvteppene krølles, spisestolene forskyves, skoene i gangen flyr vegg i mellom.. Kira hopper på meg for å få tak i leken, jeg faller bakover og river med meg alt på stuebordet som jeg kommer borti med veivende armer. Rot er rot, det kan ryddes.. Livet er hærlig når du leker som et barn igjen..

Noen tenker kanskje at jeg skriver litt vel mye om dyrene mine, men det er fordi dyr er en lidenskap – de gir meg glede..
Dyr blir ofte tatt for gitt og undervurdert..Vi måler deres intellekt ut i fra vår standard som mennesker, vi ser oss selv som overlegne fordi vi har språket og teknologien.
Men spør du meg så er det vi som er underlegne og vi har mye å lære av våre «primitive, mindreverdige» samboere her på jorden.. Men det er ingen som har spurt.

Jeg tenker ofte at det er jeg som tilrettelegger og gir etterfor for Kiras behov (hunden min), og dermed til side setter mine egne…
Men jeg kunne ikke tatt mer feil..

Jeg er for tiden apatisk og nærmest sengeliggende, den isolerte tilværelsen begynner å tære på meg.
Kira er en ivrig, energisk hund. Hun ulte ved ytterdøren så fort jeg stod opp om morgenen.. Ivrig kastet jeg i meg frokosten og løp til skogs i timesvis med henne..
Plutselig endret psyken seg og jeg ble apatisk og tiltaksløs..

Kira så endringene som skjedde inni kroppen min, hun leste signalene mine som en åpen bok..
Jeg bet tenna sammen og tok henne med i skogen… Hunden som bare for noen uker siden tryglet om «bare ti minutter til» på tur, snudde fort og satte snuten hjemover uten så mye som èn protest.. Hun skjønte at matmor måtte hjem..

Jeg kan ikke forklare alle endringene Kira har gjort etter at jeg ble dårligere, visse ting man skulle tro var inprentet i lynnet og personligheten hennes.. *vips* borte…
Men om jeg har en god dag, en dag hvor jeg føler meg som mitt gamle jeg igjen. Så er Kira der med en gang og stråler med sitt sanne, ivrige seg. «Nå har du en god dag, Mor.. Nå kan jeg mase litt!»

Denne evnen til å tolke og forstå andres situasjon og behov, uten å si så mye som ett ord, det er en evne jeg beundrer dyrene for.. De leser signaler vi ikke en gang er klare over at vi gir..
Jeg kan ikke telle hvor mange ganger det har vært misforståelser og diskusjoner med kjærester, på grunn av ord som ikke er blitt sagt og signaler som er blitt tolket feil.

Her er vi mennekser underlegne, her har vi mye å lære… Evnen til å se og høre det som ikke blir sagt, evnen til å lese og forstå hverandre uten å være så avhengig av ord, mimikk og tonefall…

Nå har jeg registrert meg på <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d3775fd5c4af7827417c2e05e87c6996340e157″>Bloggurat</a>.

Det er stille i leiligheten og alt jeg hører er lyden av tastaturet.. Jeg titter rundt meg og kjenner en klump i halsen, bildene fra i går fremkalles i hodet mitt..

Dyreplageri.
At jeg ikke har tatt til vettet enda og sluttet å lese slike «nyheter»..
Jeg syns igrunn ikke det er noen Nyhet at mennesker mishandler, vannskjøter og torturerer dyr til sin egen underholdning..
Sånn har mennesker vært så lenge jeg kan huske…

På brystet mitt hviler Sesi hodet sitt, håpefulle øyne blir salige i det jeg stryker henne forsiktig over hodet.
Vedsiden av ligger Kira med lange blikk og venter på sin tur.. Hun sukker tilfreds når jeg stryker litt på henne også..

Bildene av en hund som ble kastet over en bro levende lyser i hodet mitt, filmen av en rev som flås levende surrer, lydene av en katt som snurres skrikende i luften etter halen vil ikke stilne…
Og smilet, det selvgode, uvitende, umenneskelige smilet til disse menneskene er brent fast i minnet mitt..

Jeg begynner å tvile på om ordet umenneskelig egentlig er rett..
Etter alt jeg har sett og hørt, etter alt vi mennesker har gjort og fremdeles gjør mot oss selv, mot andre, våre egne, våre dyr, andres dyr og alt som er… Så lurer jeg på om faenskap i bunn og grunn er menneskelig… Og om det er vi som viser omtanke og medfølelse, som faktisk er de umenneskelige.. For det virker som om mennesket er mer kapabelt til ondskap enn godhet og det er skremmende å se hvor naturlig dette faller for noen..

For hvis vi mennesker ikke hadde levd våre liv, begrenset av lover og regler, ville vi da vært så «menneskelige» å vist omtanke, medfølelse og respekt ?
Eller ville majoriteten levd fult ut med sine «umenneskelige» verdier…?

Jeg ser på dyrene rundt meg, katten min, hunden min og hunden til mamma som er på besøk..
Klumpen i halsen vokser når jeg ser på dem, når jeg ser tillitten, omtanken og den ubetingede kjærligheten de viser til meg og mine…
Våre dyr er ikke annerledes enn disse stakkars dyrene jeg leser om hver dag.. Disse dyrene som ufrivillig ble tatt inn i livene til de som mishandler dem – disse dyrene som forsøkte å vise den samme tilliten og kjærligheten, men som ble møtt med misbruk og hat.

Katten min løfter på hodet og gir fra seg et snork, han krøller seg tilfreds sammen på puta si og sover videre… Her er han varm og trygg.

Det er ikke bare ondskap som skader dyrene våre, uvitenhet også..
Pus kom til meg en sensommer natt og gråt ved ytterdøren min.
Hjertet mitt gråt med han og ville slippe han inn, men fornuften holdt han ute.. Jeg forsøkte å holde han ute i 4 dager, men katten smatt inn så fort muligheten bød seg… Etter dag 4 ga jeg opp og lot katten komme og gå som han ville, mens jeg forsøkte å lokalisere eieren hans – han måtte da ha et hjem, kanksje han bare hadde gått seg bort…

Eieren ble funnet 2 hus bortafor meg, men hun var ikke hjemme.. Hun hadde vært borte en god stund og var ikke ventet hjem igjen med det første.. Både jeg og huseieren min prøvde å nå henne på tlf, men fikk ingen svar..
Pus bodde her nærmere 1 uke før eieren hans kom hjem.. Hun kunne ikke forstå hvorfor han hadde kommet hit ettersom hun «Hadde satt ut mat til han da hun dro»…..
Hvor lenge katten hadde vært ute før han kom til meg fikk jeg aldri noen svar på, men katten luktet søppel og det var lett å forstå at han hadde måttet finne andre kilder til mat..
Selv med eieren hjemme ville ikke pus dra, når jeg ble kjørt til butikken løp pus skrikende etter bilen jeg satt i… Dermed fikk jeg nok og kontaktet eieren igjen og sa at jeg ville adoptere pus, og det fikk jeg…

Jeg trøster meg med tanken om at mine dyr har det bra, her vil de alltid ha trygghet, omsorg og behov som møtes…
Samtidig som jeg ivaretar mine egne dyr, kjemper jeg også for andres..
Jeg snur aldri ryggen til vannskjøtsel, mishandling eller uvitenhet – det burde ikke du heller.

Det å ikke gjøre noe og å snu ryggen til, ligger rett der på 2.plass under det å faktisk gjøre faenskapet.
Du er kanskje ikke den som skader, vanskjøter eller mishandler, men ved å gjøre ingenting – tillater du det..

Nå har jeg registrert meg på <a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d3775fd5c4af7827417c2e05e87c6996340e157″>Bloggurat</a>.

Det er ikke bare jeg som skal pynte meg til jul ^_^

Hunden min Kira får også sine goder når matmor går amokk på Ebay.
Jeg klarer ikke å titte innom Ebay uten å kjøpe det ene tullet etter det andre: Rosa halsbånd med diamanter på, Rosa halsbånd uten diamanter, leiebånd i alle regnbuens farger, leker, sløyfer og det som er.
Jeg elsker å skjemme bort hunden min med sånt tull, fordi hun ikke vet at hun er bortskjemt.
Skjemmer man dem bort med snop og mat, så får man tjukke hunder som tigger ved matbordet :-p
Men jeg har aldri sett en hund sitte foran datan, med visakortet i kjeften mens siklet renner.. Derfor tyr jeg til materialistiske bortskjemmelser.. Hunder forstår ikke sånt x)

Hun ser kanskje ikke så skummel ut med den rosa sløyfa si, men Kira er en imponerende god vakthund.. (Men mest av alt er hun jenta til’a mor !)

Katten slipper heldigvis unna (for det meste) ettersom han verken liker dill eller dall.. Kattesengen bryr han seg katta om og heller ikke lekene jeg har hamstret vil han vite av..
Han jager ekte mus og den store gode sofaen min får jeg pent dele på !

Jeg prøvde å skjemme han bort med Gourmèt kattemat til dyre dommer…
Blid og temmelig fornøyd med meg selv, fylte jeg opp skålen hans og ventet nesten på et lite gledeshyl når han fikk se maten… Men Nei…
Han tok ett sniff oppi skåla, snudde rumpa til og grein… Han klagde både lenge og høyt.. Til slutt la han seg både sulten og skuffet oppi sofaen…
Og jeg følte meg en smule fornøyd med at katta mi ikke vil ha dyr, fancy kattemat..
Han vil ha billig-mat, og da aller helst firstprice ! Den liker han best..
Flinke katten sin det ^_^

Dette blir et kvalmende langt innlegg, men jeg ønsket å dele mitt «arbeid» med dere. Kanskje det er noen der ute som ønsker noen tips og råd, eller kanskje det er noen som har tips/råd til meg :-)
Jeg er absolutt ingen hundehvisker og gjør mye galt i forhold til hunden min, men jeg ser på Kira at jeg også gjør mye riktig ^_^

Først ønsker jeg å introdusere Kira.
Hun er ei 2årig salig blanding av Boxer, Schæfer, Border Collie og Labrador.
Hun er en omplasseringshund som trengte mye dressur da hun kom hit, og etter bare 1 uke hos meg så jeg store, positive endringer i adferden hennes.
Nå har hun vært med meg i 1.mnd og jeg fryder meg for hver dag som går og for hvert glimt av fremgang jeg ser.

Hun har et hjerte av gull og er alt for snill for sitt eget beste, både mot mennesker og andre dyr. Blir hun angrepet tar hun ikke igjen.
Tungen går for egen maskin og hun skulle helst ha vasket meg hele dagen, dette stress-tegnet har heldigvis roet seg betraktelig :-)
Men alle nye hun hilser på får seg en real vask som aldri slutter.

Hun er utrolig nysgjerrig og lærevillig, alt jeg gjør observeres grundig og hun ser alltid på meg når hun er usikker (som hunder flest). Og mine handlinger kopieres hos henne. Bortsett fra når vi går tur og møter på hunder eller mennesker som hun (i mine øyne) av uforklarlige grunner skal bjeffe på. 1 av 10 vi nå møter på ute får henne til å gire seg opp og jeg skjønner ikke alltid hvorfor.
Hun bjeffer, uler, hopper, knurrer og kan til og med vise tenner når hun murrer, men det skal sies at dette ikke er noen form for aggresjon. Det er rett og slett slik hun roper «HEI ! Jeg vil hilse på deg !»
Er hun ivrig og vil noe så «snakker» hun med meg. Hun bjeffer, knurrer, murrer og viser tenner. Den første gangen hun gjorde dette ble jeg mildt sagt livredd og trodde hun viste sinne mot meg. Nå som jeg kjenner henne vet jeg at dette er hennes reaksjon på iver og det er hennes måte å fortelle meg noe på.

Hun er ekstremt energisk og har en lei tendens til å gire/stresse seg opp selv, men hun har også en imponerende evne til å roe seg ned selv etter lek. Mange hunder jeg har møtt girer seg voldsomt opp mens de leker (Kira inkludert) og bruker lang tid på å avslutte leken, slik er det ikke med Kira. Vi kan gå fra full rulle i hagen til stillesittende kos på 1.sekund.

Hun sliter med seperasjonsangst og etter 10 – 15 minutter alene hjemme blir hun så ivrig når hun ser meg at hun rett og slett tisser på seg, men jeg ser fremgang. Da hun først kom hit fotfulgte hun meg over alt. Jeg fikk ikke gå på badet alene, hun gikk ikke ut i hagen uten meg selv om døren stod åpen hele dagen. Hun ble liggende i sengen min hele natten og ble værende der helt til jeg dro meg opp uansett hvor lenge jeg lå. Når jeg endelig kom meg opp løp hun nærmest desperat bort til vannskålen sin fordi hun var så tørst.

Nå går hun endelig ut alene og jeg må faktisk rope henne inn noen ganger, men dette er kun når vi er alene. Har jeg besøk så holder hun seg inne, er så vidt hun går ut for å tisse.
Badedøren kan jeg fremdeles la være  lukke, selv om kjæresten min sitter i stuen med henne. Skal døren lukkes må hun være med inn på badet, hvis ikke griner piper og uler hun.

I forrigårs opplevde jeg for første gang at hun ble værende på stuen da jeg la meg. Etter 2 min kom hun tuslende opp i sengen, men ble kun i 10minutter før hun gikk på stuen og sov i sengen sin der. Jeg fikk en hel time med sengen for meg selv før hun fant ut at stua var for skummel.
Men dog, fremgang !

Før gikk Kira på tur med meg, men etter kun 3-4 dager viste hun stor fremgang og gikk (i mine øyne) som en drøm, alle andre syns hun fremdeles var udregelig å gå med. Men nå med et nytt tur-system har hun på kun 2 dager lært seg å nærmest gå med slakt bånd.
Hun  bjeffet og hoppet mot alle vi møtte på ute, nå er det stort set kun barn, hunder og kvinnelige konduktører.
Barn og hunder bjeffer hun på fordi hun elsker dem og vil ikke annet enn å løpe bort og leke, men denne adferden skremmer naturlig nok de hun bjeffer på. Kvinneligekonduktører er fremdeles et mysterium for meg :-P

Før var hun i 6.gir hele dagen og giret seg selv opp non-stop, både inne og ute. Nå er hun stort sett rolig (hvis jeg er der selvfølgelig).
Vi har endelig kunnet begynne å kjøre tog og buss, og jeg gruer meg ikke lenger til å gå tur med henne i folkemengden. Hun bjeffer og hopper fremdeles og skremmer livskjiten ut av folk, men jeg som kjenner henne ser en utrolig forbedring fra hvordan hun var før.

Hva har jeg gjort ?

Det første jeg gjorde da jeg bestemte meg for å få hund var å sette opp husregler (før jeg hentet hunden). Dette kan være greit å ha klart fra hundens første sekunder i hjemmet ditt. Så slipper man å «avvenne dem» med uvaner i ettertid. Det hjelper også på at hunden er inneforstått med hvordan ting skal være helt fra starten av og hvem som er lederen. Disse reglene gjelder både for meg og gjester i mitt hjem. I bunn og grunn alle som omgås Kira, voksne så vel som barn.
Barn har ikke vondt av å lære seg å ta hensyn til husdyr fra dag 1 og dyr har ikke vondt av å lære at barn på lik linje med voksne er ledere.

De første reglene var grunnleggende: Ikke ligge i sofaen mens jeg spiser, ikke tigge ved matbordet og hvilke rom hun ville ha tilgang til.
Resten av reglene lagde jeg etter at jeg ble kjent med Kira, på godt og vondt. Jeg synes det er litt feil å lage dressurregler FØR du har møtt hunden din. Det blir på samme måte som å bestemme seg for hvordan du skal oppdra barnet ditt uten å skulle ta hensyn til individuelle behov. Vi lærer på hver vår måte, sånn er det for dyr også. Det er lettere å lære en hund noe når du kjenner den.

Her er mine husregler for omgang med Kira :-)
(Dette er kopiert fra Open Office, så teksten ble veldig stor)

Husregler

1. Ikke ha tørrfôr stående fremme hele tiden.
   Kira får mat til frokost og middag, etter at vi har spist ferdig.
   I flokken spiser man etter rang, lederen først. Kira er i denne flokken «nederst på rangstigen» og spiser til sist etter at vi er ferdig og har ryddet av bordet.

2. Kira får ikke smake på vår mat mens vi spiser.
   Dette er av samme grunn som punkt 1, men dette lærer henne også å tigge i håp om å få smake «hvis det ikke gikk i dag, kanskje jeg får i morgen. Jeg fikk jo smake litt sist»
   Evt rester får hun på sin plass etter at vi har spist og ryddet ferdig.

3. Kira får ikke være på kjøkkenet mens vi lager mat.
   Hun skal ligge på plassen sin mens vi spiser.
   Dette er både for å forhindre hundehår på kjøkkenet, for å forebygge tigging og for å markere at kjøkkenet er lederens område. Hun skal lære å følge ordre selv om det lukter god mat fra kjøkkenet.

4. Hvis mat faller på gulvet får ikke Kira lov å «rydde opp».
   Dette er av samme grunn som punkt 2, det kan føre til tigging om mer. Det er også for å forhindre at hun blir en hund som kaster seg etter mat som faller ned, hun spiser kun når hun har fått tillatelse fra oss. Lederen i flokken kontrollerer hvem som spiser, hva de spiser og når de spiser. Glupske hunder kan komme til fare for å bite noen ved uhell når de prøver å plukke opp maten igjen.

5. Kira får ikke lov å snuse/slikke på bordet.
   Stue-/spisebord er forbeholdt de med høyest rang. Mat skal kunne stå fremme uten at Kira tar seg noen friheter. Er hun bortpå med snuta skal hun få beskjed om å gå bort med en gang, dette er for å ha en klar og tydelig ramme på at bordet er forbudt territoriet for henne. På denne måten forsterker vi forbudet mot tigging, smaking på vår mat og lignende. Det er også for Kiras sikkerhet. Det finnes matvarer som er gode for oss, men skadelig for hunden. Vi skal kunne være trygge på at hun ikke spiser noe som gjør henne syk.

6. Kira får kun go’biter når de er fortjent.
   Hun skal kun få go’biter når hun selv har forutsettning til å forstå hvorfor hun fikk det. Go’bitene skal være små slik at hun spiser de fort og dermed ønsker mer. Hvis ikke så mister belønningssystemet mening for henne og dermed også effekt. Go’biter skal være en sjelden vare som for henne smaker himmelskt godt. Dette holder henne motivert til å lystre kommandoer i bytte mot go’bit. Sjokolade smaker best på lørdager, det blir ikke like spesielt med lørdagssnopen om du spiser det hver dag – Sånn er det for Kira også.
   Større go’biter kan gis i situasjoner der man trenger å avlede oppmerksomheten hennes eller ved spesielt god gjennomføring etter avsluttet trening.

7. Ikke be om unnskyldning ved uhell.
   Om man skulle være så uheldig å tråkke på henne, sparker borti eller lignende skal man ikke gire seg opp og be om unnskyldning gjennom kos eller ord. En underdanig hund ligger ikke i veien for flokkleder eller løper i beina på dem, men de flytter seg.
   Kira forstår uansett ikke ordet unnskyld, det hun forstår der i mot er at du kaster deg ned vedsiden av henne i en unnskyldende gest – med andre ord: Du som flokkleder beklager deg fordi noen var i veien for deg der du egentlig har førsterett.. Dette sender dobbelsignaler i forhold til rang.
   

8. Ignorer henne ved uønsket adferd.
   Snu ryggen til og overse henne, ikke kjeft og irrettesett henne verken vokalt eller fysisk. Oppmerksomhet og berøring anses som belønning. De med uønsket adferd ignoreres av flokken. På denne måten lærer hunder akseptert adferd, ettersom de har et ønske og behov for din nærhet og oppmerksomhet.
   

9. Belønn underkastelse.
   Hvis Kira viser underkastelse ved å ligge på rygg eller lignende skal hun få kos og oppmerksomhet.
   

10. Vi skal i størst grad starte lek, men hennes initiativ til lek skal besvares.
    Ved masing om lek skal hun noen ganger ignoreres og dermed lærer hun å leke selv.
    Det å ha evne til å underholde seg selv er et viktig redskap i forhold til seperasjonsangsten hennes.
    Når hun er alene skal hun ha mulighet og evne til å leke slik at ikke hele hennes tilværelse er avhengig av oss og vår oppmerksomhet.
    Vi skal ta initiativ til lek fler ganger om dagen, dette knytter bånd mellom hund og eier og er en form for å vise kjærlighet og omtanke. For Kira er dette en større bekreftelse på din kjærlighet enn et suss eller en klem. Kira er også en hund med masse energi, noe som kan føre til stress og mas. Enten du kaster en ball fra sofaen mens du ser på TV eller om du tar henne med ut og løper i hagen, så reduserer dette energinivået og stresset hennes betraktelig.
    

11. Vi leker med henteleker – Ikke lekeslossing eller draleker, da spesielt med barn til stede.
    Kira er en veldig underdanig og lydig hund, dette ønsker vi og opprettholde. Draleker og lekeslossing er hunders naturlige måte å teste rang på allerede fra valpestadie, dette trigger dominering og rangutfordring i flokken.
    Dralek og lekeslossing åpner for grensetesting, den som «taper» anses som underlegen i flokken. Kira skal ikke asosiere lek med grensetesting, spesielt ikke med barn som ikke har forutsettninger til å vinne. Kira er sterk og en dralek med et barn vil alltid ende med seier fra hennes side, barnet blir dermed underlegen og lavere i rang enn Kira – dette skal ikke skje. Uhell kan forekomme hvis en hånd eller finger kommer i veien når Kira skal ta nytt tak med tennene.
    Kira skal ikke under noen omstendigheter lekesloss med mennesker, ettersom denne form for lek innebærer lekebiting – det å bite på mennesker er ikke akseptabelt og skal heller ikke være greit under lek av hensyn til barn og uhell. Kira blir veldig lett ivrig og oppjaget så slike leker kan stresse henne opp, hun er en veldig myk og go’hjertet hund. Så hvis hun skulle være uheldig å bite noen vil dette føles stressende og vanskelig for henne. Så både Kira og barn skal skånes for dette.
    Jeg leker noen ganger draleker med Kira, dette er fordi jeg er sterkere enn henne og sikker på at det er jeg som vinner, dette er med på å understreke min rolle som den sterkeste i flokken og derfor også naturlig nok lederen. Voksne kan leke med henne på denne måten, men da på eget ansvar. Taper du gang på gang vil du ikke lenger være på toppen og dette kan føre til ulydighet i andre settinger, slik som på tur, ved kommandoer osv.
    

12. Hvis Kira ligger der vi skal sitte, skal Kira flytte seg – ikke sett deg et annet sted.
    Flokkens leder sitter der han/hun selv vil, underlegne hunder skal vike. Dette opprettholder rangen og vår rolle som flokkens ledere.
    

13. Kira skal ligge på plassen sin når gjester kommer inn.
    Hun får ikke hilse før hun får tillatelse, flokkens leder hilser først. Det er lederens jobb å avgjøre hvem som slipper inn eller ei, ikke Kiras. Gjester skal overse Kira og snu ryggen til henne hvis nødvendig, uavhengig av hvor ivrig hun er. Hun skal overses til hun har roet seg ned, dette gir gjester en automatisk dominant rolle ovenfor Kira og en tydelig pekepinn på hvilken oppførsel som aksepteres.
    

14. Kira skal ikke hoppe.
    Hvis hun hopper skal hun overses – for oss skal hun da være usynlig, selv om hun hopper på oss. Hvis man irettesetter henne vokalt oppfatter hun dette som oppmerksomhet,  det samme gjelder om man tar på henne for å få henne ned. Hopping er et ønske om din oppmerksomhet. Hvis man tar henne ned – for deretter å klappe henne lærer hun at «det og hoppe fører til kos uansett». Det å bli oversett er hennes værste «straff» og derfor også et veldig effektivt hjelpemiddel i forhold til dressering.

15. Positiv adferd skal belønnes rikelig med ros, kos og lek !
    Kiras største ønske og motivasjon her i livet er vår oppmerksomhet og kjærlighet, det skal hun få rikelig med.
    Ingen go’bit verken kan eller skal erstatte dette.

16. Kira skal oppleve å bli sett, hørt, respektert og elsket i hjemmet sitt !
    Kira skal få kos, ros, lek og frisk luft uavhengig av vårt humør eller dagsform.
    Hvorvidt man kaster ball fra sofaen eller ute i hagen er uviktig, det er vår oppmerksomhet og deltagelse som teller for henne. Hun skal få minst èn tur hver dag, hvorvidt den er på 5minutter eller 2 timer er totalt likegyldig. Er man for syk til å gå på tur skal man kle på seg godt og sitte ute med henne i hagen minst èn gang i løpet av dagen. Hun elsker å være ute og å bruke nesa, men hennes seperasjonsangst hindrer henne i å leke alene ute i hagen over lengre tid, selv om hun egentlig ønsker det. Kira ligger ikke rolig i sofaen i timesvis fordi det er kult, men fordi det er der vi er. Kiras behov skal bli hørt og respektert uansett hva. Hun har fri tilgang ut i hagen etter eget ønske og hun skal ikke under noen omstendigheter stenges ute. Kira er en myk hund som lett blir usikker og redd for avvisning og å bli forlatt. For å bygge opp tryggheten og tillitten hennes til oss skal vi vise at vi alltid er der og at vi forstår henne. Enten det er ved å åpne døren når hun vil ut/inn, om det er å gi henne kos når hun ber pent om det, om det er å la henne ligge i fred når hun legger seg på sin egen plass eller om det er å la henne ligge under dyna når hun er redd. Grenser og regler skal vi bygge opp etter hennes forutsettninger !

På tur

Kira skal konsekvent ha delvis kort bånd. Dette er for å unngå å måtte «trekke henne tilbake» i møte med andre. Det å trekke i båndet og dra henne bakover øker stresset og bjeffingen hennes.

1. Gå pent
   Hvis Kira trekker i båndet skal du stoppe uten å si noe. Du skal bare stå der rolig uten å trekke i båndet, men hold det rolig mens Kira strammer. Stå rolig og vent til Kira tar et skritt mot deg eller på noen annen måte slakker båndet selv. Deretter går du videre uten å si noe som helst. Hun skal verken irettesettes når båndet strammes eller roses når båndet slakkes. Dette gjøres konsekvent hver gang, uavhengig om hun trekker hardt eller bare «litt».

2. Andre hunder og mennesker
   Når Kira bjeffer og trekker i båndet på tur i møte med andre dyr og mennesker skal du stoppe på samme måte som under punkt èn.. Ikke gå videre før hun har roet seg og gitt deg sin oppmerksomhet og slakket båndet selv.

Jeg er ikke en Beliber eller beliver, jeg er en Oliver !
Som fattiglus har jeg lært meg å se etter andre, billige alternativer for litt av hvert – og jeg har funnet ut at olivenolje kurerer det meste av gruff..
Og da snakker jeg som First Price olivenolje, ikke de dyre fancy oljene.. Det funker også med solsikke- og rapsolje så klart.

For noen år siden gjorde jeg den store tabben med å bleike håret mitt selv, dermed ble jeg sittende med et hår som minnet om Gullars. Håret knakk bare jeg så på det og jeg så for meg en fremtid som flintskalle…
Jeg dynket håret med olivenolje, surret et håndkle rundt og tok kvelden. Nesten morgen var håret helt fint igjen (sett bort i fra den salige blandingen av oransje og tiss-gult)..
Så nå kjøper jeg aldri dyre hårkurer lenger, en og annen runde med olivenolje og håret er som nytt.
Dog – det tar en 3-4 runder med shampoo før oljen blir helt borte.

Noen elsker Nivea, jeg elsker oliven. Jeg har som en konsekvens av dietten min kronisk tørr hud på legger, lår og armer… Så 1-2 ganger i uken smører jeg på litt olivenolje i stede for bodylotion før jeg legger meg og neste morgen er jeg myk som en barnerumpe.. Samme med hendene mine på vinter/høst. De smøres inn med olje før jeg legger meg…

Nå snakker jeg ikke om at man skal marinere seg i olje så det renner av deg, men et tynt lag som ikke legger igjen oljeflekker på lakenet.
Visste du at de beste bodylotionene man får kjøpt på apoteket er tilsatt slike oljer, nettop pga effekten ?
MEN, ikke bruk det i ansiktet med mindre du vil våkne som en pepperoni pizza.. Så feit olje tetter porene dine…

Hunden min Kira elsker også olivenolje. Til min store lettelse er hun så glad i det at hun «drikker» det rent.. 1 spiseskje olivenolje til frokost og 1 teskjed tran til kvelds.. Tørrfôr inneholder minimalt med fett og hunder kan ofte få tørr, matt pels og begynne å flasse. Etter en liten stund med olivenkuren min er pelsen hennes nå så blank og fin at folk kommenterer det når vi er ute og går tur.. Hun flasser minimalt og kløen hennes pga tørr hud er borte :-)
Visste du også at de essensielle fettsyrene kan bedre hundens lynne ?
En hund med sunt kosthold er mer balansert og mindre stresset ;-)

I starten da hun flasset og klødde som værst, smørte jeg også de tørre områdene hennes inn med litt oliven.. Tipp topp !

Olivenolje hjelper også mot treg mage. 2-3 spiseskjeer (du blir ikke dårlig i magen av det), oljen smører systemet ditt så maten glir lettere gjennom :-)

Det er en glede å ha gode venner – og det er ikke kun vi mennesker som setter pris på godt selskap ^_^

For litt over 1 uke siden flyttet Morris-Pus inn til Kira og meg.
Siden da har jeg sett et vennskap sakte, men sikkert vokse frem for hver dag som gikk.

Disse vennene er som alle andre: de har sine gode og dårlige sider begge 2,
men de har lært seg å akseptere hverandre.

Morris er en gjerrigknark, så han deler sjeldent på godene.
Kira venter tålmodig på de usle restene hun vet hun vil få.

Mens Kira er en innpåsliten ramp som elsker å terge Morris.
Hun fotfølger han ute og hvis pusen løper, løper hun etter.

Men når alt kommer til alt:
Så er gode venner det beste man kan ha, uavhengig av deres dårlige sider <3