Hei og hå !
Da har det vært grusomt stille fra meg en god stund.
Det er fordi jeg har vært på besøk hos moren min :-)
Jeg har vært der fordi jeg nå sliter litt med å følge matplanen som behandleren min ga meg.
Det er skremmende hvor mye mat dere «vanlige» spiser i løpet av en dag, og HVA dere faktisk spiser o.O
For første gang på… Ja, gud vet hvor lenge.. Så har jeg nå spist brødmat.. Jeg har til og med spist middag sammen med familien – uten min egen mat.. Jeg har spist det samme som dem.. Pinnekjøtt, pølser, poteter, saus, stekt fisk og alskens faenskap…
Jeg dristet meg til og med til å drikke Cola i stede for Pepsi Max – Dog, det tok meg 2 dager å drikke 0.5 L….
Jeg spiste til og med smågodt da jeg var på kino med nevøen min, Kebab også – det hadde jeg aldri trodd…
Jeg spste riktig nok bare halve kebaben før nevøen min overtok og spiste resten, noe av godteriet fikk han også.. :-P
Men litt er bedre enn ingenting, sier nå jeg ^_^
Jeg sliter litt med disse porsjonene som behandleren skal ha meg til å spise.. Jeg får fysisk ikke plass til all den maten hu vil jeg skal trykke i trynet..
Så paranoian mumler i bakhodet om at hun prøver å få meg til å spise for mye.
Og med en vekt som nå er på vei oppover, kjenner jeg at sinnet bobler i kroppen – Jeg skal bli frisk ikke feit !!
Men vekten har pent lite med maten å gjøre.. Tilværelsen min nå om dagen er stort sett stillesittende eller liggende i sengen.. Jeg har ingenting å gjøre om dagene og jeg kjenner at det tærer på psyken..
Men med hjelp fra fastlege og behandler skal jeg nå søke om å få Trening som en del av behandlingen min..
Det å sakte, men sikkert gå opp i vekt mens jeg tilvennes vanlig mat, gjør mye skade for behandlingen.. Logiske-meg skjønner at dette har med underaktivisering å gjøre, mens ulogiske-meg føler at det er på grunn av den «farlige» maten alle gnåler om at jeg må spise…
Mitt vanlige-jeg tenker at det er en god blanding av begge deler…
Men jeg sliter.. Denne «vanlige» maten består av matvarer som trigger bulimien.. Jeg får et pesende behov for å spise mer, mer og atter mer.. For så å spy..
Men jeg har klart å holde det 99% i sjakk mens jeg har bodd hos moren min, for der er jeg under oppsyn 24/7..
Hun teller hvor mange ganger jeg drar ned i doen, hun hører etter om jeg tisser eller brekker meg, hun ser på klokka for å se om jeg går på do når jeg har spist…
Det er slitsomt å bli overvåket, men det hjelper :-)
Nå er jeg hjemme igjen og mat-helvette kastet seg over meg som en tidevannsbølge..
Jeg kan ikke huske sist jeg spiste så mye driiit.. Og helt ærlig så kan jeg nesten ikke huske sist jeg hilste på doen så mange ganger i løpet av en kveld heller..
Men spist er spist, spydd er spydd.. Nå er det en ny dag og jeg er ved godt mot :-)
